Både kjønn og musikk har et mangfold av definisjoner, uttrykk og kategoriseringer; begge er viktige verktøy og markører i identitetsbygging; begge vekker sterke følelser og meninger i de aller fleste mennesker; begge speiler dominerende (+ skeive/alternative) diskurser i historien så vel som samtiden; begge er i stor grad performative – og begge er viktige kompetansefelt for musikkterapeuter.

• De av oss som opplever kjønnsinkongruens -- en tilstand der kjønnsidentitet (opplevelsen av å være jente/kvinne, gutt/mann – eller både+og eller ingen av delene) ikke samsvarer med kjønn registrert ved fødselen – ble nylig "friskmeldt" av WHO, FHI og andre ekspertgrupper som en naturlig del av det menneskelige mangfoldet.
  • Kjønnskreativitet er et ressursorientert paraplybegrep som beskriver uttrykk som bryter med kjønnsnormer, inkludert transpersoner som opplever vedvarende kjønnsinkongruens.
    • Kjønnsmangfold refererer altså både til kropper og kjønnsidentiteter utover de binære kategoriene kvinne+mann, så vel som variasjon innad i alle disse kategoriene.

Kjønnsmangfold har eksistert til alle tider, over hele verden (Slagstad, 2021). Gjennom historien har kjønnskreative individer flere steder blitt hyllet som gudommelige og+eller talentfulle, men også – særlig det siste århundret – blitt stemplet som syke, syndige og+eller farlige. Kjønnsinkongruens, tidligere kalt transvestittisme, transseksualisme og kjønnsidentitetsforstyrrelse "ble lenge forstått som en patologisk tilstand og forståelsen kan fortsatt være preget av det," (Helsedirektoratet, 2020).

Transfolk som gruppe skårer dramatisk dårligere på levekår som diskriminering, vold, psykisk og fysisk helse, selvmordsadferd, arbeidsevne og isolasjon enn cispersoner (personer som ikke er trans) (Anderssen et al., 2021). Likevel er kjønnsmangfold og LHBT+-tematikk formodentlig et ikke-tema i norsk musikkterapidiskurs – til tross for at nærmere 1% av befolkningen er trans (Goodman et al., 2019) og enda flere skeive og kjønnskreative.

Jeg ønsker å utforske – ved å musikkere med, lykke til og forske sammen med trans og kjønnskreative personer – hvordan musikkterapi kan møte denne mangfoldige gruppen; hvordan kjønn formidles og skeives i musikken, og hvordan fenomenene musikkterapi og kjønnskreativitet samspiller og kan opplyse + berike hverandre.

Kjønn og musikk er i kontinuerlig samspill, ikke minst i musikkterapi (Rolvsjord & Halstead, 2013). Det er forsket mye på samspillet mellom kjønn + musikk, litt på kjønn + musikkterapi (innenfor cisnormative rammer), men nærmest ingenting på forholdet mellom kjønnsmangfold + musikkterapi.

• Hvordan ønsker kjønnskreative personer å møtes i musikkterapi?
• Hva uttrykker musikken om hvordan unge transpersoner forhandler kjønn?
• Hvordan kan kjønnskreativitet og musikkterapi opplyse og berike hverandre?
• Hvordan kan musikkterapi, ut ifra trans og kjønnskreative perspektiver, skeive musikkterapi i en inkluderende retning som kan motvirke minoritetsstress, forbedre levekår og komplementere behandlingstilbudet til en gruppe som (gjennom historien og) i dag ikke har et verdig helsetilbud?

Minoritetsstressteori (Meyer, 2003) vokste frem på 90-tallet og fokuserer på hvordan helseskadelig stress rammer minoriteter og fører til fysiske og psykiske helseplager. Minoritetsstressmodellen forklarer hvordan ytre og indre stressfaktorer, samt motstandsfaktorer, påvirker hverandre, og påvirker helsen. Den kjønnsbaserte minoritetsstressmodellen (Testa et al., 2015) ser på utfordringer knyttet særlig til kjønnsminoriteter, og kan være et nyttig verktøy for å sette terapeutiske mål, både for indre og mer sosiale prosesser. Minoritetsstressteori kan hjelpe både terapeuter og deltakere å forstå hvorfor transfolk har de helseutfordringene de har, og dermed dekonstruere og bidra til å desarmere stressfaktorer via musikkterapeutiske metoder.

Ressursorientert musikkterapi fokuserer på en persons ressurser, styrker og potensiale, fremfor å kun se på deres problemer eller utfordringer (Rolvsjord, 2010, 2016). Ressursorientering er nok en særlig nyttig tilnærming i møte med transfolk, en gruppe hvis kjønnsidentitet gjennom historien har blitt medikalisert/psykiatrisert/patologisert. Kjønnskreativ Musikkterapis premiss er derimot at kjønnsmangfold/-kreativitet er en ressurs, og at musikkterapi som fagfelt har mye å lære av kreative, performative og normbrytende prosesser knyttet til skeivt – og andre typer – mangfold.

Kunstbasert forskning (Arts-Based Research, ABR) er en tilnærming til forskning som integrerer kunstnerisk praksis og metoder i forskningsprosessen. Kunstnerisk produksjon blir en del av forskningsprosessen, og kanskje datamateriale? ABR åpner også for å presentere funnene på en mer kreativ måte, ved å supplere og berike den tekstuelle oppgaven med musikalske og andre kunstneriske uttrykk. ABR passer utmerket for å utforske det skeive krysningspunktet kjønnskreativitet + musikkterapi! Målgruppen er ekstremt objektifisert + historisk patologisert i forskning og populærkultur, og stemme kan være kilde til dysfori. Å forske på musikken ++ kan være (kjønns)frigjørende og antiundertrykkende?

Spørsmål eller innspill?

Julie.Liisberg@student.UiB.no